Fra Fredrikstad til Stuttgart

Julie Marie Røsok oppfordrer andre til å bo, og jobbe utenlands

Fra Fredrikstad til Stuttgart

Publisert: 13. May 2019 | Kategori: Uncategorized

Julie Røsok er Software Engineer Lead i Capgemini Stuttgart. Og hvordan kom hun seg dit? Ved å ta et par sjanser hun egentlig ikke trodde hun turte ta.  Slik hun ser det må man tørre litt mer, oftere. Om alt går skeis er det jo bare å pakke kofferten og dra hjem.

Men reisen i Capgemini begynte allerede i 2013.

– Jeg begynte å jobbe i Capgemini som sommerpraktikant i 2013. Etter fullførte studier noen år senere fikk jeg tilbud om fast ansettelse i Capgemini Fredrikstad.

Tilfeldigheter førte til at Julie etterhvert ble plassert på et 6 måneders langt prosjekt i Stuttgart hvor de jobbet med en stor, internasjonal bilprodusent. Da begynte det som skulle bli et lengre eventyr. Etter seks måneder var oppholdet over, men Capgemini Stuttgart ønsket at Julie og kollegaen Lise skulle fortsette med prosjektet fra Norge med noen kortere opphold i Tyskland i året.

– Tilbake i Fredrikstad kjente jeg på et ønske om å returnere til Tyskland siden jeg trivdes så godt der. I tillegg var tanken på å bo utenlands veldig spennende, en sjanse jeg aldri tok i studietiden. Så møtte jeg han som i dag er kjæresten min i løpet av det siste oppholdet i Stuttgart, og totalt sett hadde jeg egentlig ingen grunner til å ikke flytte.

Julie valgte derfor å si opp sin jobb ved det norske Capgemini-kontoret og søke fulltidsjobb i Capgemini Stuttgart.

– Det virket kanskje litt drastisk å måtte si opp jobben i Norge, men når jeg tok valget understreket det bare hvor mye jeg ønsket jobben. I tillegg er det fremdeles samme firma, og mine ledere har ytret at jeg er hjertelig velkommen tilbake om jeg ønsker det. Den vissheten senket nok terskelen ytterligere. Om alt gikk skeis kunne jeg jo bare flytte tilbake!

Tilbake i Stuttgart fortsatte Julie på et nytt prosjekt med samme kunde, noe som betydde at hun hadde gode domenekunnskaper hun kunne ta med seg videre. Selv om oppdraget i seg selv er spennende, skiller også arbeidsmetodene seg ut fra det hun var vant til tidligere.

– Den store forskjellen er at vi har gått fra å jobbe etter fossefall-metoden til å jobbe fullstendig agilt. Jeg jobber nå i et SCRUM-team, noe som betyr at vi jobber tett sammen i team mot mål vi definerer i samarbeid med kunden. Dette er veldig spennende ettersom vi jobber tett med prosjektlederen på kundesiden og vi opparbeider oss gode kunnskaper om deres systemer.

En av de positive sidene med å jobbe utenlands er også å komme i møte med mennesker fra andre land. Og Tyskland er intet unntak.

– I teamet jeg jobber i er vi fra Norge, Tyskland, Russland og India, og vi er bare syv personer. Det gir gode erfaringer gjennom mange unike innfallsvinkler utenom det å «bare sitte å kode alene». Vi lærer mye av hverandre i hverdagen, men vi passer også på å møtes jevnlig i det vi kaller «knowledge coffee, hvor vi kan brainstorme løsninger på individuelle prosjekter, men også diskutere alt som har med teknologi å gjøre. Dette gjør at vi hele tiden holder oss oppdaterte!

Julie har et klart råd til andre som har en liten drøm om å prøve seg utenlands.

– Det er bare å ta sjansen. Du kommer kanskje til å savne Norge, dine kolleger eller brunost for alt jeg vet, men samtidig får du veldig mange nye, fantastiske opplevelser. Jeg mener det er mange som fokuserer på alt som kan gå galt, når det mest sannsynlig blir en fantastisk opplevelse du vil ta med deg resten av livet. Dessuten er det bare å flytte hjem etter hvert, om savnet blir for stort.