Kodak-øyeblikket som glapp

Da Kodak ble etablert i 1889, var de først ute med filmruller og kompaktkameraer. Senere skulle det samme selskapet ødelegges av en annen disruptiv teknologi: digitalkameraene.

Kodak-øyeblikket som glapp

Av: Tonje Robertsen | Publisert: 7. Apr 2016 | Kategori: Teknologi

En gang var Kodak ett av verdens største merkenavn med en suveren markedsposisjon innen fotoutstyr. I 2012 var imidlertid det store Kodak-eventyret over. Hva skjedde egentlig?

Da Neil Armstrong fotograferte Buzz Aldrin på månen under Apollo 11-ekspedisjonen i 1969, var kameraet hans ladet med Kodak-film. Det verdenskjente bildet av attentatet mot John F Kennedy, ble foreviget på en 8mm Kodachrome II fargefilm.

Samtidig ble store og små hendelser til millioner av mennesker verden over dokumentert på filmrullene fra Kodak. Merkenavnet var så godt som synonymt med uforglemmelige minner i over hundre år, men i januar 2012 var det slutt. Etter flere år med røde tall, søkte selskapet da endelig om konkursbeskyttelse.

Konsernet har revet over 45 bygninger og nesten 2 millioner kvadratmeter med produksjonslokaler. Der det tidligere ble laget kameradeler, produseres i dag sauser på hermetikkbokser.

Utsatt for disruptiv teknologi

Kodaks skjebne er skolebokeksempelet på et ødeleggende møte med det som kalles disruptive teknologier. Kort fortalt er det snakk om at en etablert markedsleder går til grunne som følge av ny teknologi som totalt forandrer en bransje.

Kodak var selv en gang en game-changer. Da den amerikanske oppfinneren George Eastman patenterte fotografisk film lagret på rull i 1884, trengte man ikke lenger egne mørkerom og kjemikalier for å fremkalle bilder. Fire år etter at han hadde registrert patenten, laget han det første kameraet som kunne ta bilder med filmrullen. I 1892 etablerte Eastman Kodak.

Så kom øyeblikket Kodak selv ikke klarte å fange: introduksjonen av digitale kameraer

Selskapet ble den store markedslederen innen kameraer, film og fotoprodukter, og hadde på et tidspunkt flere enn 50 000 ansatte. Dette takket være brukervennlige, rimelige produkter og effektive reklamekampanjer som spilte på det å bevare de viktige øyeblikkene i livet – the Kodak moments.

Så kom øyeblikket Kodak selv ikke klarte å fange: introduksjonen av digitale kameraer. Og den vonde ironien var at det var Kodak selv som hadde laget markedets første digitalkamera.

De valgte imidlertid å ikke satse på det, og gikk dermed glipp av en gyllen mulighet. Det var altså Kodak selv som oppfant og patenterte den digitale kamerateknologien som senere skulle få selskapet i knestående.

– I Kodak trodde vi at dersom ikke vi satset på den digitale teknologien, ville heller ikke resten av verden gjøre det. Vi var jo tross alt det beste fotoselskapet. Ren fornektelse, sa Antonio Perez, som i mange år var administrerende direktør for Kodak, til Aftenposten i 2014.

Nostalgiske føringer

Dagens demonterte produksjonslokaler og tomme parkeringsplasser står i sterk kontrast til det som var Kodaks varemerke, nemlig det varme og personlige. De bygget merkevaren rundt familiens store minnebok: fotoalbumene.

De nostalgiske føringene kan også ha påvirket lederenes beslutninger. I møtet med disruptiv innovasjon, handler det minst like mye om menneskelig adferd og vilje til omstilling, som om teknologien i seg selv.

I møtet med disruptiv innovasjon, handler det minst like mye om menneskelig adferd og vilje til omstilling, som om teknologien i seg selv

– Det handlet nok om mennesker som prøvde å beskytte det de selv kunne best. Alle i ledelsen av selskapet kom fra film, det var film de kunne. Og lønnsomheten på film var helt fantastisk. Det gjorde det vanskelig å gi slipp på det, sa Perez til Aftenposten.

Historien om Kodak illustrerer poenget godt. Lederne hadde bygget sine karrierer og “vokst opp” innen Kodak-systemet, de så ikke hvilke voldsomme endringer som var i emning. De klarte rett og slett ikke å gi slipp på filmrullen før det var for sent.

– De var et selskap som ble sittende fast i tiden, sa Robert Burley til Bloomberg. Han er professor ved Ryerson University i Toronto og har blitt kjent for sine talende fotografier av destruerte Kodak-anlegg.

– Historien var så viktig for selskapet, denne rike, århundrelange historien. De lagde mange fantastiske ting og tjente mye penger på veien. Nå har den samme historien blitt en byrde.

Les mer om disruptiv teknologi