Behind the buzzwords; har vi ikke lagd nok verdiløse piloter nå?!

Therese Gule er Head of Pre-Sales I Capgemini

Behind the buzzwords; har vi ikke lagd nok verdiløse piloter nå?!

Publisert: 10. Oct 2018 | Kategori: Kompetanse, Prosjekter, Teknologi

Det er ikke lite oppmerksomhet begreper som kunstig intelligens, machine learning, automatisering, chatbots og digitale tvillinger har fått de siste årene. Men om vi ser bak hypen, hva sitter vi egentlig igjen med? Ennå ikke voldsomt mye, mener Therese Gule i Capgemini.

 Dan Arielly er kjent for sitatet om at Big Data er som tenåringssex: Alle snakker om det, ingen vet egentlig hvordan man har det, alle tror alle andre har det og sier derfor de selv har det. Bak enhver god vits er det en hel del alvor, og det som er sant for big data er også sant for mange av de andre buzz-ordene.

-Hva betyr alt dette for deg og meg som forbruker, og hva har det å si for næringslivet? All denne teknologien åpner opp for uante muligheter og mange er i gang, men enn så lenge er det fremdeles mye prat og lite resultater.

 

Økt pasientsikkerhet

Alle bransjer vil nyte godt av de nye teknologiske mulighetene, og det vil kunne øke produktiviteten, senke kostander, drive innovasjon og styrke konkurranseevnen. Helsevesenet har kommet et stykke på vei med å ta i bruk kunstig intelligens. Capgemini jobber selv med helsesektoren og er med på å få bransjen til å jobbe annerledes. De må rett og slett, da vi om noen tiår vil trenge dobbelt så mange helsearbeidere siden levealderen øker og mange vil leve med flere kroniske sykdommer.

I dag kan for eksempel maskiner vurdere føflekker bedre enn leger, og maskiner kan lese og analysere pasientjournalene mye raskere og sikrere enn en lege kan. Capgemini og Ahus samarbeidet om å kartlegge hva ny teknologi kan bidra med knyttet til å videreutvikle behandlingsforslag, pasientsikkerhet, forbedring og læring. Gjennom et tett samarbeid ble ustrukturerte data fra radiologisvar lest og tolket med programvare. Dette er informasjon som før ikke var tilgjengelig, men som nå kan bli brukt til kvalitetssikring og optimalisering av indikasjoner og prosedyrer for CT-undersøkelse i akuttsituasjoner.

I 2017 oppsto det en pasientskade i 13,7 prosent av sykehusoppholdene i Norge. Feil bruk av legemidler er en av de vanligste årsakene til pasientskader, da helsepersonell mangler oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk. Sannsynligvis kunne rundt halvparten av disse skadene vært forhindret.

– Gjennom vårt prosjekt med den nye apotekløsningen DIFA vil vi være med å sikre at medisin blir tatt forsvarlig. Her kan både kunstig intelligens og digitale taleassistenter være med på å sikre at pasientene både husker å hente medisinen og at den blir brukt riktig.

 

Unngå kø!

Et annet prosjekt Capgemini har jobbet på er sammen med Avinor, der formålet har vært å gjøre sikkerhetskontrollen langt mer smidig.

-Vi bruker prediksjonsanalyse for å styre bemanningen etter behov, og dermed redusere ventetiden for de reisende. Vi har også sett på hvordan man med dataanalyser kan sikre at bagasjen kommer trygt frem til den reisende. I oljebransjen har vi sett på hvordan både samhandling og tilsyn kan skje med digitale tvillinger. Med en 3D-modell av et fysisk objekt, eksempel en oljeinstallasjon eller en bil, kan man blant annet simulere oppførselen og registrere problemer lenge før de skjer slik en kan planlegge vedlikehold bedre. Det reduserer både kostnadene samt det kan føre til trygghet der vedlikehold må gjøres på et risikoutsatt sted.

 

Hvorfor har vi ikke kommet lengre?  

Eksemplene finnes, men Norge har fortsatt en vei å gå når det gjelder å materialisere hypen som er skapt rundt all innovasjonen og de nye teknologiene. Årsakene er mange.

-En utfordring er at vi er et lite folkeslag, og norsk språk er ikke det første disse teknologiene tilpasses. Vi teknologiselskaper skal også ta en stor del av skylden, da vi ofte er alt for opptatt av teknologien i seg selv, ikke hvilke brukerbehov den kan løse. Det lages alt for mange piloter som har absolutt ingen verdi. Dessuten henger lovverket sjeldent tritt med utviklingen.

Det største hinderet er dog manglende forståelse og investeringsvilje hos bedrifter, mener Therese.

-Det er tilstrekkelig med oppmerksomhet rettet mot begrepene og teknologien, men ledelsen i de fleste virksomheter i Norge har ikke tatt inn over seg hva det vil si for driftsmodeller, hvilken kompetanse de vil ha behov for og hva det vil kreve av investeringer. Dagens vinnerne er de som har en strategi om et handlingsrom ut ifra informasjonen de hele tiden mottar, og kan utnytte seg denne. For alt endrer seg.

Hun håper flere og flere selskaper vil ta i bruk den nye teknologien fremover. Vi har spennende tider foran oss med digitale assistenter og selvlærende maskinvare som kan forutse vår adferd.

-Frem til da, vil buzzen kun være buzz, og vi risikerer å bli en digital sinke. Men om vi driver utviklingen basert på brukerbehov snarere enn teknologien og virksomheter tar inn over seg viktigheten av å investere tungt, så er det ennå håp.